Om historien om intellektuell eiendom

Om historien om intellektuell eiendom

Hvorfor skrive en historie om intellektuell eiendom? Når vi ser tilbake på utgivelsen av Histoire de la propriété intellectuelle, undersøker dette essayet de metodiske spørsmålene som er involvert i en slik historie, både når det gjelder å definere emnet og periodisering. Andre bidrag fra en slik historie blir fremhevet, enten det gjelder den kontroversielle karakteren til emnet eller de forskjellige skalaene som er involvert i utviklingen. Takket være mulighetene og alternativene som den belyser, presenteres åndsverkshistorien som en politisk løftestang for en fremtid som kan bygges.

En bok kan skjule en annen. Ved å studere historien til franske 1800-talls oppfinnere i République des inventeurs (2008), hadde jeg lagt merke til at institusjonene for oppfinnsom aktivitet var sterkt knyttet til spørsmålet om industriell eiendom. Uten å redusere det ene til det andre, var det klart at debatter om oppfinnelser også kunne være debatter om patenter, og omvendt. Diskursen om patenter var knyttet til andre typer immaterielle rettigheter: teknisk, industriell og kunstnerisk.

Senere gjentok jeg denne observasjonen gjennom vitenskapelig eiendoms historie, som også illustrerer en form for synkretisme mellom de ulike typene immaterielle rettigheter. Til tross for deres distinkte fremvekstsprosesser, kan patentlov, varemerkelov, litterær eiendomsrett og designrett knyttes til den samme historien; i praksis involverte de sammenlignbare eller til og med identiske institusjoner, de samme juristene eller advokatene, og skapere som stadig refererte til hverandre.

Det virket derfor hensiktsmessig å fortelle denne felles historien, både fra et vitenskapelig og et samfunnsmessig synspunkt. Immaterielle rettigheter er et stort tema i våre daglige liv, som demonstrert av debatten rundt vaksiner mot Covid-19, og byggingen av en felles kultur for åndsverk er nødvendig - i denne oppgaven er historien viktig. Å forstå denne historiske konstruksjonen, med sine egne betingelser, hindrer oss i å essensialisere og hjelper oss til å sette immaterielle rettigheter i sammenheng, ved å vise at flere alternativer har vært mulige i utviklingen.