Hamlet as an Embryo: Ian McEwans Recreation of Shakespeare's Hamlet in Nutshell

Hamlet as an Embryo: Ian McEwans Recreation of Shakespeare's Hamlet in Nutshell

En forfatter som overskrider tidens tann er en legende. Shakespeare har krysset alle grenser for tid og rom. Selv i det 21. århundre fanger Shakespeare lesernes sinn med sin fantastiske kraft i ord. Shakespeare-karakterer projiserer det gode og det onde i ethvert menneske. Gjennom sine karakterer og karaktertyper lever han derfor fortsatt i lesernes sinn. Utallige antall tilpasninger av Shakespeares skuespill står som et bevis på den uendelige populariteten til Shakespeare til dags dato. Ian McEwan, som har fått berømmelse gjennom sitt ekstraordinære perspektiv på liv og verk, er den ferske i å tilpasse Shakespeare. Romanen hans Nutshell, utgitt i 2016, er en praktfull nytolkning av Shakespeares Hamlet. Romanen presenterer Hamlet som et embryo. Etter hvert som historien skrider frem gjennom perspektivene til et foster, kan leserne fornemme tilstedeværelsen av den Shakespeare-karaktertypen som er til stede i hvert menneske, inkludert det ufødte. Denne artikkelen analyserer hvordan McEwans nøtteskall presenterer Shakespeares Hamlet som et embryo og fokuserer på dilemmaet som fosteret selv gjennomgår som i tilfellet med Hamlet selv.

Nyere utvikling innen litterære teorier har ført til enorme endringer i lesernes lesevaner. Tolkningen av leseren fikk større betydning enn intensjonene til forfatteren. Etter hvert som leserens respons ble fremtredende, fikk utallige teksttolkninger viktig plass i den akademiske kretsen. Selv de klassiske tekstene fikk større relevans i denne sammenhengen. Blant de forskjellige litterære stykkene var Shakespeare-verkene de mest nytolkede. Ettersom teksten ikke lenger er oppbevaringssted for faste betydninger, fikk disse verkene flere dimensjoner og perspektiver.