Noen Nigeria-studenters prestasjoner i praktiske og teoretiske kjemiprøver som prediktorer for deres ytelse i MOCK-SSCE kjemieksamener

Noen Nigeria-studenters prestasjoner i praktiske og teoretiske kjemiprøver som prediktorer for deres ytelse i MOCK-SSCE kjemieksamener

Denne studien tok i bruk ex post facto-designet der resultatene av noen Nigeria-studenters praktiske kunnskap om kjemi og deres tester av teoretisk kunnskap om kjemi ble brukt til å forutsi deres ytelse i MOCK-SSCE-kjemi. Senior School Certificate Examination (SSCE) er en terminaleksamen mens den interne eller statlige kvalifiserende eksamen satt etter mønsteret til SSCE kalles MOCK-SSCE. Av 33 skoler i Ogbadibo LGA i Benue State, Nigeria, var det bare 15 skoler som oppfylte kravene for valg som en realfag videregående skole. Åtte av disse skolene med en naturfagstudentpopulasjon på 128 ble tilfeldig valgt ut og brukt som utvalg for denne studien. Instrumentene som ble brukt var studentenes alternativ til test av praktisk kunnskap om kjemi (SATPKC) og studentenes tester av teoretisk kunnskap om kjemi (STTKC). Disse instrumentene, utviklet av forskerne, hadde reliabiliteter på 0,94 ved bruk av Kuder–Richardson (K-R21) for SATPKC og 0,89 for STTKC. Ved å bruke multippel regresjonsanalyse viser resultatet at studentenes prestasjoner i en test av teoretisk kunnskap i kjemi ikke predikerer prestasjonene deres i MOCK-SSCE-kjemi-teorieksamenen. SATPKC kunne ikke signifikant forutsi MOCK-SSCE gjennomsnittlige praktiske score. Den generelle sammenhengen mellom SATPKC, MOCK-SSCE praktisk og MOCK-SSCE teori var ikke signifikant (F2,127 = 1,644, p > 0,05). STTKC kunne ikke signifikant forutsi gjennomsnittlig MOCK-SSCE praktisk eksamenspoeng. Tilsvarende var den generelle sammenhengen mellom STTKC, MOCK-SSCE praktisk og MOCK-SSCE teori gjennomsnittsskår ikke signifikant (F2,127 = .177, p > .05). Det ble anbefalt at rektorer ved skoler skulle sørge for at realfagsstudenter gjennomfører sine praktiske leksjoner ukentlig samtidig som de knytter dem til teori, da dette vil bidra langt for å forbedre deres prestasjoner under praktiske prøver. På samme måte bør skoleledere og naturfaglærere sørge for at det teoretiske aspektet ved kjemi blir håndtert med fullt alvor, siden det er like viktig som det praktiske.

Forskere og forskere som Oyekan (1999) så vitenskap og teknologi som grunnleggende verktøy for industriell og nasjonal utvikling. Disse, hvis de blir utnyttet på riktig måte, kan skape økonomisk og sosial lykke ved å gi og forbedre velferden til innbyggerne. Følgelig har undervisning og læring av naturfag blitt en stor bekymring for forskere og forskere.

Når folk tenker på undervisning og læring av naturfag på skolene våre, blir bildet av tilstanden til vitenskap og teknologi i et land som Nigeria grelt. Dette ble uttrykt i de årlige konferansehandlingene til Science Teachers Association of Nigeria (STAN) i 1998 med temaet "Vinne flere studenter for vitenskap og teknologi." Dette temaet kom som et resultat av dårlige prestasjoner fra studenter i realfagseksamener. Denne dårlige prestasjonen resulterte ofte i dårlig påmelding av studenter i realfag ved de videregående og tertiære institusjonene.

De dårlige resultatene til studenter kan tilskrives en rekke årsaker, inkludert dårlig deltakelse av studenter og dårlig eksponeringsnivå i det praktiske aspektet av vitenskap, spesielt kjemi. Agbo og Mankilik (1999) siterte den daværende utdanningsministeren i Nigeria som sa at elevenes prestasjoner i realfag ikke var oppmuntrende til tross for de enorme mengden penger som ble brukt på kjøp av vitenskapelig materiale og utstyr. Dajili (2001) uttrykte også sin bekymring for de dårlige resultatene til studenter i realfagseksamener. Denne bekymringen oppsto fra den økende erkjennelsen av at nasjonen ikke kunne utvikle seg så raskt som hun ønsket uten tilstrekkelig vitenskapelig og teknologisk arbeidskraft på alle nivåer i hennes arbeidende befolkning.